Våre to hytter - og historien om hvordan det gikk til !

Ja, for det er akkurat det vi har om dagen.

Venner sier: «Har dere to hytter?» «Er det ikke nok med en da?» Og det er det jo absolutt! Men når man er gift med en grunder av en mann, som elsker å planlegge, og å innvestere og bygge, ja så er det ikke alltid man kan regne med det normale.

Det var ikke sånn at han bestemte seg for at to hytter, det skulle han ha før han ble 30. Men en ting utviklet seg til det andre, og så ja. Så plutselig så satt vi der med en hel haug av jobb, og ett rimelig solid lån i banken. Og ja, to hytter.

Det hele begynte med at mannen kjøpte en hytte her på sørlandet usett. JA, usett!! På finn. no.

Han la inn ett bud over telefon, en dag mens han var på jobb, og vips så var han hytteeier. (Det var før vi gifta oss, men uansett.)

Guttedrømmen var gått i oppfyllelse.

Svigerfar sa bare : « mannen må jo være gal! «

Det var nok mange som tenkte hva skal han med den rønna?

 

Ja, for det var ikke akkurat en drømmehytte som han hadde kjøpt. Men han kjente til plassen og området, og så kastet han seg på når han hadde sjansen.

Den første ganga jeg var på besøk oppe på «gamlehytta» som nå går under «nyehytta» eller «nyegamlehytta» , var for fem-seks år siden, like etter den var kjøpt.

Han var i fyr og flamme. Og jeg var egentlig litt på en annen planet. Hva skulle han med en hytte nå?

Og spesielt med denne! Hva var det som var så spesielt med denne hytta da? Det var dårlig inneklima, katteluke i døra, mus i musefella, og ett muggent soverom. Ja, og så utedass.

 

Jeg tenkte: « for en rønne...» hva skal han med dette...?»

Jaja.

Astma fikk jeg og av å være der, fordi det var så luftfuktig luft.

 

Men mannen hadde andre planer. Hytta hadde han kjøpt, og han var fullstendig forelska.

Mange ganger så lurte jeg på ? hva driver han med egentlig? Hva rydder han på, og hvorfor gidder han ? Hva er det som driver han? Ja, han sto på.

Vel, uansett. Noen år gikk, og engasjementet avtok ikke akkuart heller. Han var like entusiastisk.

 

En dag bestemte vi oss for å ta en liten utforskningstur utenfor tomten, og gå opp på toppen og se oss om. Vi viste at noen hadde en hytte en 30-40 meter lenger opp, helt på toppen.

Vi lusket oss avgårde til vi kom på toppen.

Og for ett syn som møtte oss.

Der lå en fantastisk blå hytte, med en utsikt som ville blåst hvem som helst av ende. Den hadde 3 hoveddeler, en stuedel, en soveromsdel, og en hems-del. Og en gigantisk terasse, i 3 forskjellige plan.

Vi kikket forsiktig inn en av persiennene som var gått i stykker. Vi så inn i stuen.

Det fantes en peis, og ett stort langt og robust middagsbord.

Hvem var det som eide denne hytten? Hvem bodde her i Påska, og hvor lenge hadde de eid denne hytta? Hvordan så resten ut?

Vi var imponert.

Så ruslet vi tilbake til vår lille «rønne» i frykt for at noen skulle se at vi snoket. :)

 










Flere måneder senere var det Påske, og vi viste at naboene var på hytta igjen. Mannen hadde snakket litt med folk i byen, og fått greie på at han som eide hytta hette Hjalmar, og bodde i Oslo, men kom fra samme by som oss.

 

De skulle dit i Påska. Og nå var det Påske.

Etter noen dager, kom det en lyslugget man i slutten av 50 åra, slentrende ned på eiendommen vår og innviterte oss opp en tur på middag sener på kvelden.

Han hadde to døtre, og de var der hele familen.

 

Da vi kom opp, hadde husfruen laget deilige kyllingfilleter med fetaost, og poteter, saus og grønnsaker. Hun dekte fint på med hytteserviset.

Vi satt rundt bordet og det var tente lys i lysekrona. Vi kunne merke at her hadde de delt mange gode minner. Her var det sjel.

 

Uansett, vi kom i snakk, og det viste seg at de hadde tenkt å selge hytten! SELGE den ja!!

En natt, når mannen var hos meg i Polen i ett par uker, våknet jeg på natten og kikket bort på han som jeg trodde lå og sov.

Men han sov ikke. Mannen lå lys våken med puten under hodet, og hendene ut på begger sider av hodet.

 

Jeg spurte: « hva driver du med? Sover du ikke?»

«Nei, svarte han. « Jeg tenker»

Hva tenker du på?

« Jeg tenker på at jeg vil kjøpe den hytta på toppen også. Før den kommer ut på det frie markedet, og meglerkostnadene kommer i tillegg.»

OK, tenkte jeg. Du får gjøre som du vil... Jeg hadde egentlig nok med å holde styr på mitt eget studie, og hadde ikke så veldig stor kapasitet til å tenke på alle detaljene rundt ett nytt hyttekjøp. Men en ting visste jeg. At jeg stolte på ham. Og at jeg hadde tiltro til han. Og at jeg elsket ham. Og dersom han ville gjøre dette, så var jeg sikker på at jeg kunne være trygg på at han hadde kontroll.

Månendene gikk, og mannen og Hjalmar hadde snakket sammen. De synes begge det var en god ide og ordne kjøpet internt. På denne måten var Hjalmar også sikker på at han hadde solgt hytta til noen som brydde seg, om både plassen og stedet. Og så hadde han også muligheten til å komme på besøk, når han måtte ønske det.

 

Kjøpet ble gjennomført. Vi kunne ikke tro at vi nå eide den mest fantastiske hytteeiendommen vi noen gang hadde sett.

Om sommeren tok vi over, og jeg overdriver ikke når jeg sier at første gangen vi var på rundturen i vår nykjøpte hytte, så hadde jeg tårer i øynene.

 

Den var fin. Akkurat sånn som jeg kunne tenke meg en sørlandshytte skulle være. Og med ett deilig soverom under en lyseblå hems, med to vinduer med havutsikt fra senga. Og enda ett vindu i andre enden av soverommet, som gav en deilig sommerlig bris som gjennomtrekk når man lå og sov, og til man våknet om morgenen.

Det var vårt. Vi kunne ikke tro det. Etter man har våknet på hemsen, så stiger man ned en trapp som leder ned til stua. Skipstau til rekkverk. Man kjenner varmen til peisen bre seg gjennom kroppen, og lukten av nytrakta kaffi som venter.

En mann i slåbrokk, som sitter og tenker ut planer om hva han vil gjøre i dag. Nok å ta tak på. Sjarm og sjel i massevis.

På med slåbrokken, og tusle ut på verandaen. Åpne verandadøra fra stua, og kikke ut på havet, og bukta nedenfor. En tyskerbåt med fiskere, som tøffer forbi.

Sommeridyll.  

 

 



 




 




3 kommentarer

Magnolialykke

20.02.2013 kl.14:48

Hei! artig historie, kan tenke meg du er glad nå for at mannen din er litt smågal he he hytta var helt nydelig :)) Heldig er dere!!

detdanskeliv

20.02.2013 kl.14:53

Magnolialykke: Ja, det er en litt finurlig historie, så jeg tenkte at det kunne være koselig å fortelle hvordan det gikk til! :) Og takk for det, ja jeg føler meg heldig. :)

Semund

20.02.2013 kl.14:55

detdanskeliv: Fin blogg :)

Skriv en ny kommentar

detdanskeliv

detdanskeliv

27, Kristiansand

Denne bloggen handler om mitt liv som nyinflytter og medisinstuderende i Danmark. Jeg simpelthen elsker en god latter, mennesker med substans, god mat, og fint dansk design. Håper du liker bloggen!

Kategorier

Arkiv

hits